Sangtekst: Tulus. Mysterion. Mare.

Illdromt og angstfylt sovende
I tanker om varg fra skovene
Kulde, klamt i fuktig bedd
Illdromt i angst og tunge pledd.

Hun presser seg inn gjennom revner i veden,
et pust gjennom trekkfull vegg.

Pa huk over hjertet ditt frigir hun vreden
og tvinger seg pa deg som illsint klegg.

Hun sender deg lukt inn i maredrom
Hun gir deg en fossende redselstrom
Din streven og fekten ved Hennes visitt
hjelper deg lite mot Marens ritt.

Hun rir deg til tarer og kaldsvette pust
Hun strammer sitt klamme tak.

Du puster i Maredrom gronnirr og rust
og onsker deg oppvakt og vak.

Det rister og banker, du onsker deg vaken,
onsker deg vekk fra den kvelende taken.
Nar du rives fra drommen, omtaket, oren,
er Maren forsvunnet som varme ut doren