Sangtekst: Postgirobygget. Under Isen.

Under isen hun var under isen
under isen hun var under isen
Og sa dode hun - tragisk
i en drukningsulykke
vi stod med ryggen til og merket ingenting
for det var for sent
(for det var for sent)
for det var for sent
(for det var for sent)
for det var for sent
(for det var for sent)
det var altfor sent
Under isen hun var under isen
under isen hun var under isen
Hun gikk igjennom isen
mens vi andre hadde hoppekonkurranse
vi fant henne ganske n?rme land
men et stykke fra hullet (merkelig)
og det var litt merkelig (merkelig)
hadde hun svomt eller drivd i en strom (merkelig)
eller var det hele en drom
Jeg klop meg selv og forstod
omsider

at det var haplost a tro
hun sa sa forbauset ut
oyne og munn pa vidt gap
jeg ville gi min siste hilsen
men jeg var over og hun var under
Isen isen hun var under isen
under isen hun var under isen
Slik dode hun - tragisk
i en drukningsulykke
jeg glemmer aldri hvordan vi matte knuse isen
og dra henne pa land
jeg husker en av oss sang
en sorgelig sang
om hvordan livet plutselig blir altfor kort
og natten altfor lang
Under isen hun var under isen
under isen hun var under isen
under isen hun var under isen
under isen hun var under isen
under isen