Noter $12.50
Original
Tuscan Serenade. Grade 4.
Oversettelse
Tuscan Serenade. Grad 4.
Original
Tuscan Serenade. Euphonium Feature. Composed by P. Grainger. Arranged by Percy Aldridge Grainger. For Soloist. with Concert Band. Piccolo, Flutes, Oboes, Bassoon 1. 2, Eb Clarinet. optional. , Bb Clarinet 1, Bb Clarinet 2, Bb Clarinet 3, Eb Alto Clarinet. optional. , Bb Bass Clarinet, Bb Soprano Saxophone. optional. , Alto Saxophone 1. 2, Tenor Saxophone, Baritone Saxophone, Bass Saxopho. Band Music. Grade 4. Score only. Duration 3. 30. Published by C. Alan Publications. CN.S11155. Hauntingly beautiful, Grainger captures the essence of Faure's song. A lovely euphonium solo sings the melody before the full ensemble expresses the mood of Tuscany and the poem that the Faure song is based upon. Gabriel Faure. 1845-1924. reveals himself most fully in his songs, which number nearly 100. They include "Apres une Reve". 1865. and "Clair de Lune". 1887. "Tuscan Serenade," like "Apres une Reve," is a setting of an Italian poem, translated into French by Romain Bussine, himself a singer. It was published in 1879 and Faure set it at some point during the preceding ten years. Scholars differ as to the exact date. English Text. adaptation of anonymous Italian text. O you who are soothed by a delightful dream, Sleeping calmly in your lonely bed, Awake and look at your serenader, The slave of your eyes, in the moolight night. Awake, my soul, my thought, Hear my voice carried on the breeze, Hear my voice singing. Hear my voice weeping in the dew. Below your window my voice dies away in vain, And every night I repeat the tale of my suffering, With no other shelter than the starry vault. The wind cuts my voice and the night is frigid. My song ends on a final strain, My lips tremble as the murmur "I love you. " I can sing no more. Ah. condescend to show yourself. Condescend to appear. If I were sure that you refuse to appear I would go away and forget you, I would ask slumber To lull me until the redness of morning, To lull me until I no longer loved you. The poem is in 3 sections, but Faure sets the first two parts in strophic form, echoing the melody in the piano accompaniment. The last 4 lines, however, contain new material. something of a departure from a structural point of view. Grainger heightens the contrast between the verses. he scores the first as a Euphonium solo, but scores the second for Band. the Euphonium takes the accompaniment, returning to the fore for the last, crucial, four lines. His instrumental colour concept is as strong as ever in this score. who else but Grainger would have asked for "Harps, Pianos, Marimbas" playing "massed if possible," thus capturing the mood of Tuscany as well as the content.
Oversettelse
Tuscan Serenade. Euphonium Feature. Komponert av P. Grainger. Arrangert av Percy Aldridge Grainger. For Solist. med Concert Band. Piccolo, fløyter, oboer, fagott 1. 2, Eb Klarinett. valgfritt. , Bb klarinett 1, Bb klarinett 2, Bb Clarinet 3, Eb Alto Clarinet. valgfritt. , Bb bassklarinett, Bb Soprano Saxophone. valgfritt. , Altsaksofon 1. 2, tenorsaksofon, baryton saksofon, bass Saxopho. Band Music. Grad 4. Resultat bare. Varighet 3. 30. Publisert av C. Alan Publikasjoner. CN.S11155. Uhyggelig flotte, fanger Grainger essensen av Faure sang. En nydelig euphonium solo synger melodien før full ensemble uttrykker stemningen i Toscana og diktet at Faure sangen er basert på. Gabriel Faure. 1845-1924. avslører seg mest fullt i sine sanger, hvilket nummer nesten 100. De inkluderer "Apres une Reve". 1865. og "Clair de Lune". 1887. "Tuscan Serenade," like "Apres une Reve," er en innstilling på en italiensk dikt, oversatt til fransk av Romain Bussine, selv en sanger. Den ble publisert i 1879 og Faure satt det på et tidspunkt i løpet av de foregående ti år. Forskere er delte om den eksakte datoen. Norsk tekst. tilpasning av anonym italiensk tekst. Dere som er beroliget av en herlig drøm, sover rolig i ensom seng, Awake og se på din Serenader, Slaven av øynene dine, i moolight natt. Våkn opp, min sjel, min tanke, hører min røst båret på vinden, høre stemmen min sang. Hør stemmen min gråt i dugg. Nedenfor vinduet stemmen min dør bort forgjeves, og hver kveld jeg gjentar historien om min lidelse, med ingen andre ly enn stjernehvelv. Vinden kutter min røst og natten er frigid. Min sang ender på en endelig belastning, Leppene mine skjelver som suset "Jeg elsker deg. "Jeg kan synge mer. Ah. nedlate seg til å vise deg selv. Nedlate seg til å vises. Hvis jeg var sikker på at du nekter å vises jeg ville gå bort og glemme deg, jeg ville spørre slummer å lulle meg til rødhet i morgen, å lulle meg til jeg ikke lenger elsket deg. Diktet er i tre deler, men Faure setter de to første delene i strofisk form ekko melodien i pianoakkompagnement. De siste fire linjene inneholder imidlertid nye materialet. noe av et avvik fra et strukturelt synspunkt. Grainger øker kontrasten mellom versene. han scorer det første som en Euphonium solo, men scorer andre for Band. den Euphonium tar akkompagnement, tilbake i forgrunnen for de siste, avgjørende, fire linjer. Hans instrumental fargekonsept er like sterk som noen gang i denne stillingen. Hvem andre enn Grainger ville ha spurt om "Harps, Pianoer, Marimbas" spille "samlet seg om mulig", og dermed fange stemningen i Toscana samt innholdet.
