Noter

Original

Dum transisset Sabbatum. Robert Johnson. A cappella. Sacred , Motet. Language. Latin. SATBarB.

Oversettelse

Dum transisset Sabbatum. Robert Johnson. A cappella. Hellig, Motet. Språk. Latin. SATBarB.

Original

From a manuscript in the library of Christ Church, Oxford. The soprano and alto parts are attributed in the manuscript to “Mr Johnson”. The baritone part is attributed to “Tallis alias Johnson”. In the manuscript this part is written in plainchant notation. Slurs in this edition represent ligatures in the original plainchant. The work was published by Charles Burney in his “General History of Music” in 1776 with many changes to reduce dissonances and adapt the work to 18th Century taste. In a complete performance, the plainsong intonation and entire polyphony were probably intended to be sung first. Then the plainsong verse Et valde mane. Then the polyphony from Ut venientes to the end. Then the plainsong Gloria patri. Finally the polyphonic Alleluia. In the original manuscript “Alleluia” is written out “Al-le-lui-a”. There are a number of differences in published versions of. the plainsong intonation,. ii. the Et valde mane and. iii. the Gloria patri sections. These sections are not included in the manuscript source for this edition of the Johnson five part setting. The three last notes in the intonation, usually sung “sse – e - et”, are sometimes replaced by a single long note in, for instance, published editions of Tallis’ 5 part setting of “Dum Transisset”. There are a variety of different interpretations of the Et valde mane and the Gloria patri plainsong sections. Examples are included in the CPDL edition of the Taverner setting by Rupert Preston Bell, the edition of the Tallis setting by JJ Hutchings on Sibelius Music , the edition of the same Tallis setting by Richard Abram, published in “Musical Times”, February 1979, and the performance on CD of the Johnson four and five part settings by Cappella Nova. directed by Alan Tavener.

Oversettelse

Fra et manuskript i biblioteket i Christ Church. Sopranen og alto deler er tilskrevet i manuskriptet til "Mr Johnson". Den baryton del tilskrives "Tallis alias Johnson". I manuskriptet denne delen er skrevet i gregoriansk sang notasjon. Nedsettende ord i denne utgaven representerer ligaturer i den opprinnelige gregoriansk sang. Arbeidet ble publisert av Charles Burney i sin "General History of Music" i 1776 med mange endringer for å redusere dissonanser og tilpasse arbeidet til 18th Century smak. I en komplett ytelse, ble den plain intonasjon og hele polyfoni sannsynligvis ment å bli sunget først. Da plain vers Et Valde manke. Da polyfoni fra Ut venientes til slutten. Da plain Ære være. Endelig den polyfone Alleluia. I den opprinnelige manuskriptet "Halleluja" er skrevet ut "Al-le-lui-en". Det finnes en rekke forskjeller i publiserte versjoner av. den plain intonasjon,. ii. ET Valde manke og. iii. de Ære være seksjoner. Disse delene er ikke inkludert i manuskriptet kilde for denne utgaven av Johnson fem del innstilling. De tre siste notater i intonasjon, vanligvis sunget "sse - e - et", er ofte erstattet av en eneste lang notat i, for eksempel, publiserte utgaver av Tallis '5 del innstillingen "Dum Transisset". Det finnes en rekke ulike tolkninger av Et Valde manke og Ære være plain seksjoner. Eksempler er inkludert i CPDL utgaven av Taverner innstillingen av Rupert Preston Bell, den utgaven av Tallis innstillingen av JJ Hutchings på Sibelius Music, den utgaven av samme Tallis innstilling av Richard Abram, publisert i "Musical Times", februar 1979 og ytelsen på CD av innstillingene ved Cappella Nova Johnson fire og fem dele. regissert av Alan Tavener.